Svalbardtraktaten

Miljøstatus for Svalbard

Miljøstatus Svalbard er en gjennomgang av dagens miljøsituasjon innenfor temaene forurensning, friluftsliv, kulturminner, naturområdene, klima, turisme og ferdsel, dyr og planter, internasjonalt samarbeid og bosetning.

Generelt

Så mye som 60 prosent av landarealene har isdekke, og mindre enn ti prosent har vegetasjon. Svalbard er omringet av et grunt sokkelhav. Gjennomsnittsdybden i Barentshavet er 230 meter, og de grunneste områdene er mellom Bjørnøya og Edgeøya. Vest og nord for Svalbard stuper dypet i Norskehavet og Polhavet ned til mer enn 2000 meter.

På Spitsbergen finnes de faste bosetningene Longyearbyen, Barentsburg, Ny-Ålesund og Svea. I tillegg er det mindre forskningsstasjoner og meteorologiske stasjoner i Hornsund, på Hopen og Bjørnøya.

Klima

Hyppige lavtrykkpassasjer og det varme atlanterhavsvannet gjør at klimaet på Svalbard er mildere enn i andre områder på samme breddegrad. Årsmiddeltemperaturen i Longyearbyen er -4°C, men klimaforskjellene på øygruppa er store. Høyeste målte temperatur på Svalbard er 21.3°C, og den laveste minus 46.3°C. Stri vind er vanlig i vinterhalvåret, mens tåke er et typisk sommerfenomen. Det er lite nedbør, i Longyearbyen mindre enn i de tørreste områdene på fastlandet. Longyearbyen har midnattsol fra 20. april til 23. august og mørketid fra 26. oktober til 15. februar.

Fjordene og havområdene nord og øst av Svalbard er islagt 8-9 måneder i året, mens fjordene på vestsida av Spitsbergen kan være isfrie store deler av vinteren. Mesteparten av nedbøren på Svalbard kommer med polare østavinder fra Barentshavet, og det faller tre ganger så mye nedbør på sørøstkysten av Spitsbergen som i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Svalbard har et permafrostlag som går ned til 450 meter. Om sommeren tiner bare det øverste laget av jordsmonnet, ned til maksimalt 1 meter.

Verneområder

Verneområdene på Svalbard (Klikk på kartet for større versjon)

De første planene om områdevern på Svalbard ble lansert i 1914. Så tidlig som i 1932 ble det opprettet to plantefredningsområder. I 1973 ble det opprettet tre nasjonalparker, to naturreservater og 15 fuglereservater. Moffen naturreservat ble opprettet i 1983. I 2003 ble de to plantefredningsområdene fra 1932 og ett fra 1984 opphevet. Samme år (2003) ble tre nye nasjonalparker, to naturreservater og ett geotopvernområde opprettet. Den siste nasjonalparken Indre Wijdefjorden ble opprettet i 2005.

I dag omfatter naturvernområdene på Svalbard til sammen ca. 65 prosent av øygruppens landareal, og ca. 85 prosent av territorialfarvannet ut til 12 nautiske mil er nå vernet.

Nasjonalparker (verneår i parentes)
Forlandet nasjonalpark (1973)
Indre Widjefjorden nasjonalpark (2005)
Nordenskiöld Land nasjonalpark (2003)
Nordre Isfjorden nasjonalpark (2003)
Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark (1973)
Sassen-Bünsow Land nasjonalpark (2003)
Sør-Spitsbergen nasjonalpark (1973)

Mer informasjon om nasjonalparkene på Svalbard finnes på Direktoratet for Naturforvaltnings hjemmesider.

Naturreservater (verneår i parentes)
Bjørnøya naturreservat (2002)
Hopen naturreservat (2003)
Nordaust-Svalbard naturreservat (1973)
Moffen naturreservat (1983)
Ossian Sars naturreservat (2003)
Søraust-Svalbard naturreservat (1973)

Fuglereservater
Det er 15 fuglereservater på Svalbard, disse ble alle opprettet i 1973. Nesten alle ligger på holmer eller små øyer langs vestkysten av Spitsbergen. Formålet med fuglereservatene er å verne de viktigste hekkeplassene for ærfugl, hvitkinngås og ringgås. Disse artene søker hekkeplasser på holmer og skjær som ikke er omgitt av is om sommeren og som dermed ikke er tilgjengelig for for rev. Det er få slike steder på Svalbard, og derfor kan konsentrasjonen av hekkende fugler bli store.

Det er ferdselforbud i fuglereservatene fra 15.mai til 15.august.

I denne perioden er all ferdsel til lands og til vanns i reservatene forbudt. Fuglereservatene omfatter også havet omkring øyene ut til 300 meter fra land eller skjær.

Geotopvernområder
Et geotopvernområde er et område for vern av viktige eller særpregete geologiske forekomster.

Festningen geotopvernområde (opprettet 2003):
14km². I det kjente Festningsprofilet kan man se en geologisk lagrekke som er avsatt gjennom flere hundre millioner år (karbon/tertiær). Her finnes også fossile spor av fortidsøgler.

Cruisehåndbok