|
Hva er klima?Klima er været i gjennomsnitt, været over lang tid eller helt enkelt, været i konsentrat. For å forstå klimaet må man observere været over lengre perioder, slik at enkeltvise ekstreme værsituasjoner ikke forstyrrer konklusjonene. Hvordan måler man klimaet?Det finnes flere måter å forsøke å observere klimaet og klimaendringer på. De vanligste observasjoner man benytter seg av er først og fremst temperatur og nedbør. Andre sider ved klimaet er luftfuktighet, vindstyrke- og retning, trykkforhold, skydekke og solinnstråling. I arktiske områder er snø og isdekke også viktige observasjoner som kan gi oss et bilde av klimaet over lang tid. Det er derfor svært viktig med langsiktig overvåking av miljøet. Norsk Polarinstitutt forsker både på fortidens klima og dagens fysiske prosesser i havet, sjøisen og isen på land. I Antarktis har våre forskere bidratt til å fremskaffe klimainformasjon gjennom å bore iskjerner i den tykke innlandsisen i Dronning Maud Land. Isen med sine luftbobler blir dermed et klimaarkiv som "fanger" atmosfærens gasser og gir oss kunnskap som går 900 000 år tilbake i tid. I Fram-stredet blir dyptvannsdannelsen og havisen undersøkt, og på Svalbard overvåker vi størrelsen (massebalansen) på isbreene. Se mer under "Polarklima". Er klimaet i endring? | Havis på 79 grader nord ved Svalbard. Foto: G.S. Jaklin
Klimaet er i stadig naturlig endring, men de aller fleste forskere konkluderer med at menneskeskapt forurensning av atmosfæren har ført til, og vil komme til å føre til, endringer i det globale klimasystem. Det internasjonale klimapanelet IPCC viste i sin tredje utredning om den globale klimautviklingen til flere klimamodeller som gir en 40% høyere oppvarming i Arktis vinterstid enn det globale gjennomsnitt. Den fjerde utredningen om den globale klimautviklingen kommer våren 2007. Hvilke faktorer påvirker klimaet? Innstråling av varme fra sola er grunnlaget for værforholdene på jorda. Denne energien fordeles ujevnt over kloden gjennom geografiske forskjeller i innstråling samt variasjon i vind og vannstrømmer. Jordas klima er dramatisk påvirket av drivhuseffekten. Drivhuseffekten er en naturlig oppvarming av atmosfæren, gjennom at skyer og gasser i atmosfæren forhindrer at varmestråling fra jordens overflate helt forsvinner ut av atmosfæren. Uten den naturlige drivhuseffekten ville jordens overflate vært dekket av en stor iskappe. De menneskeskapte klimatiske endringene skyldes sannsynligvis at menneskets aktiviteter har påvirket drivhuseffekten gjennom utslipp av klimagasser som karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser. Hvordan påvirkes det arktiske miljøet av klimaendringer?Arktiske systemer har trekk som gjør dem spesielle i forhold til andre havområder, og som er avgjørende for hvordan disse systemene vil påvirkes av klimaendringer: * store sesongskiftinger, spesielt i innkommende sollys
* isdekke, både permanent og sesongbetont
* stort ferskvanntilførsel fra elver og issmelting
* høy refleksjon pga. snø- og isdekke
* lite nedbør Årsaken til at Arktis varmes opp raskere enn resten av kloden, er komplekse tilbakekoplingsmekanismer mellom atmosfære, hav og is. Hvit snø og is reflekterer energien som kommer fra sola og sender det meste tilbake, mens mørkt hav og land tar opp denne energien. Når oppvarmingen gjør at det blir mindre snø og is, absorberes stadig mer energi og oppvarmingen får en selvforsterkende effekt. Det er derfor vanskelig å forutsi hvor raskt endringene skjer, og hittill har prosessene skjedd i et raskere tempo enn de fleste forskere hadde forventet. Vi vet at oppvarmingen i Arktis er betydelig større enn oppvarmingen andre steder på kloden. Likevel er det størst usikkerhet i klimamodellene jo lenger nord en kommer, fordi det som til nå er foretatt av forskning dekker en begrenset del av det geografiske området, og på grunn av den selforsterkende oppvarmingseffekten. Ved Norsk Polarinstitutt finnes sekretariatet for Nor-ACIA, som er en norsk oppfølging av Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), en analyse gjennomført for Arktisk Råd om konsekvenser av klimaendringer i Arktis. ACIA-rapporten finnes i full tekst på engelsk på ACIAs nettsted. Det store bildet Selv om det finnes store deler av Arktis der datagrunnlaget kunne vært bedre, kan vi likevel si med sikkerhet at den gjennomsnittelige globale overflatetemperaturen er økende. Det virkelig store spørsmålet vi må svare på er om dette er naturlig variabilitet, eller menneskeskapt oppvarming forårsaket av klimagasser som vi slipper ut i atmosfæren. Akkurat nå er det kun globale klimamodeller som kan brukes til å besvare dette spørsmålet. Alle klimamodeller forutsier en fortsatt og akselerert oppvarming, og de fleste modeller peker mot at oppvarmingen i Arktis vil bli større sammenlignet med andre områder.
Globale klimamodeller er ikke perfekte. Forskere som jobber med slike modeller er klar over dette, og forstår hvor man må sette inn ressursene for at modellene skal bli bedre. Til tross for dette er disse modellene det beste verktøyet vi har for øyeblikket. Det er imidlertid grunn til å ta resultatene fra modellene alvorlig fordi mange av de potensielle konsekvensene, som økning i havnivået på grunn av nedsmelting av breer og endringer i ulike økosystemer, vil vi ikke kunne gjøre noe med. Nyttige linker til andre nettstederKlimaet på Svalbard: Miljøstatus Svalbard. Mer om hva som påvirker klima kan du lese om hos Meteorologisk Institutt:
Klima generelt: www.met.no/met/klima.html
Klimaet i Norge: www.met.no/met/klimaet_i_norge.html Her kan du finne svar på forskjellige begreper som benyttes i klimasammenheng. Denne animeringen fra viten.no illustrerer drivhuseffekten på en informativ måte. Klimakvoter: På nettsiden http://co2.sft.no/ kan du kjøpe FN-godkjente klimakvoter for å kompensere for dine utslipp.
(07.2007)
Forskningsdirektør Kim Holmén ved Norsk Polarinstitutt er bekymret over smeltende isbreer og minkende sjøis i Arktis - og kritiserer politikerne som tror teknologien vil redde oss fra klimaendringene.
Les mer »
(04.2007)
Norsk Polarinstitutt og Husbanken regionkontor Hammerfest arrangerer 9. og 10. mai 2007 en konferanse på Polarmiljøsenteret i Tromsø om lokale klimatilpasninger i arealplanlegging og byggevirksomhet.
Les mer »
(11.2005)
Innlegg til Svalbardpostens julenummer 2005 fra Dorthe Klitgaard Kristensen, Tine Rasmussen, Nalan Koc og Marta Slubowska, Polarklima, NP.
Les mer »
(02.2007)
Ferske forskningsresultater fra Norsk Polarinstitutt viser at isbreene minker stadig raskere på Svalbard. Utviklingen er i takt med de høye sommertemperaturene som er målt i Longyearbyen. Også mindre snø om vinteren bidrar til at breene blir mindre.
Les mer »
|
