|
Hva er miljøgifter?Miljøgifter er en samlebetegnelse på ulike typer kjemikalier med følgende egenskaper: - De er giftige på kort eller lang sikt
Miljøgiftene har ofte en akutt giftig effekt, og/eller de kan ha en mer langvarig og kronisk effekt ved f.eks. å være kreftfremkallende. - De er lite nedbrytbare, og lagres ofte i fett
Miljøgifter kan brytes ned til ufarlige forbindelser i naturen, men dette tar som regel svært lang tid. Spesielt lang tid tar det når de er oppløst i vann. De vil bl.a. derfor kunne transporteres langt, og vil være i det naturlige kretsløpet lenge etter av man har stoppet utslippet. - De har en tendens til å hope seg opp i levende organismer
Mange av miljøgiftene er fettløselige, noe som gjør dem vanskelige å bryte ned og skille ut. Dyr som beiter på byttedyr som inneholder miljøgifter vil etter hvert få høyere giftnivåer enn det byttedyrene hadde (biomagnifisering). Konsentrasjonen av miljøgifter blir derfor større jo høyere opp i næringskjeden man kommer. Konsentrasjoner av miljøgifter er størst i næringskjeder med tilknytning til havet, noe man tror skyldes at disse ofte har flere ledd og derfor får en større biomagnifisering. Organismer som inneholder miljøgifter bruker dessuten ofte svært lang tid på å skille disse ut.
Typer av miljøgifterDet er to hovedgrupper av de vanligste miljøgiftene man finner i Arktis: Tungmetaller
Flere metalliske grunnstoffer blir regnet som tungmetaller, og de kan inngå i en rekke ulike kjemiske forbindelser. I det arktiske miljøet har særlig kvikksølv, bly og kadmium vært studert. Dette er metaller som i utgangspunktet finnes i naturen, men som i tillegg slippes ut i store mengder gjennom menneskelige aktiviteter. Persistente organiske miljøgifter (POP)
POP er en samlebetegnelse på mange ulike kjemiske miljøgifter, bl.a. organokloride insektsmidler, industrielle kjemikalier, og visse biprodukter av forbrenning. Arktis fungerer på mange måter som en indikatorregion for kjente og nye POPer, fordi om man finner et stoff her er det i seg selv en indikasjon på at stoffet er lite nedbrytbart og kan transporteres langt. Miljøgifter i ArktisOmfanget og utbredelsen av miljøgifter i Arktis har vært studert i en årrekke, ikke minst av det norskledede Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), som er en av de fem arbeidsgruppene under Arktisk råd. Arktis er i utgangspunkt et svært rent område, og lite miljøgifter blir produsert, brukt eller lagret her. Miljøet i Arktis er fremdeles et av de reneste på jorden. Det generelle nivået av miljøgifter blant organismer i Barentshavet er f.eks. lavere enn det man finner i Østersjøen og Nordsjøen. Men Arktis er på ingen måte uberørt og man har funnet spor av miljøgifter i hele det arktiske miljøet og økosystemet, både i luften, i jord og sedimenter, i snø og is, i sjøvann og ferskvann, i fugler, dyr og i mennesker. Og i noen områder har en høy konsentrasjonen av visse typer miljøgifter i noen arter, økosystemer og befolkningsgrupper skapt bekymring hos forskerne. Det er påvist klare effekter av POPer på dyr høyt oppe i næringskjedene i det meste av Arktis. Immunsystemet er trolig svekket hos en rekke arter, bl.a. isbjørn, polarmåke, røye og grønlandsse. PCB-nivået i isbjørn på Svalbard er 2-6 ganger høyere enn i isbjørn fra Alaska og Canada. Isbjørnen har også høye nivåer av visse typer bromerte flammehemmere. Luftmålinger fra Zeppelinstasjonen ved Ny-Ålesund på Svalbard viser at PCB-nivået er høyere enn ved tilsvarende målestasjoner i Canada, noe som tyder på at europeisk Arktis mottar mer PCB enn nordamerikansk Arktis. Se nyhetsinnslag fra NRK (16.12.07) om luftmålinger fra Zeppelinstasjonen. Man har også funnet en rekke ”nye” POPer i lufta på Svalbard, bl.a. ulike typer bromerte flammehemmere. Det er innført globale restriksjoner og utfasing av en rekke miljøgifter, bl.a. PCB, DDT og HCH. Det finnes få tidsserie-målinger som entydig kan vise hvilke effekter dette har fått i Arktis, men man ser en tendens til at nivåene bl.a. i luften blir lavere. Men for andre POPer er endringene små, og for atter andre er det en stigende tendens. Norsk Polarinstitutts forskningPolarinstituttets forskningsprogram på miljøgifter ledes av Dr. Geir Wing Gabrielsen og samler kunnskap om årsakene til og følgene av forurensning i det europeiske Arktis. Hovedfokus ligger på persistente organiske miljøgifter (POP), som akkumuleres oppover i næringskjeden. En sentral oppgave er opprettelsen og utviklingen av et POP-overvåkningsprogram i Norsk Arktis.
(12.02.2010)
På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT) har Norges veterinærhøyskole (NVH), i samarbeid med Norsk Polarinstitutt og flere andre institusjoner, undersøkt innhold av organiske miljøgifter i blod fra landlevende pattedyr i Norge og Sverige. Undersøkelsen viser at blod fra rødrev, gaupe og jerv inneholder høye nivåer av organiske miljøgifter. Spesielt var nivåene for rødrev høye.
Les mer »
(18.12.2009)
Nivåa av ureining i ringsel frå Austersjøen er 10-15 gonger høgare enn i ringsel frå Svalbard. Ein ny doktorgradsstudie samanliknar miljøgifteffektar i ringsel frå desse to havområda.
Les mer »
(06.2009)
Toppredatoren polarmåke sliter med høye nivåer av miljøgifter. Krykkje og lunde har mindre miljøgifter og viser ingen tegn til svekket immunforsvar. Det fastslår en ny doktorgradgrad fra Universitetet i Tromsø og Norsk Polarinstitutt.
Les mer »
(07.2008)
Jannik Schultner har nylig avlagt eksamen og gjennomført mastergraden under MariClim programmet, med toppresultat. Oppgaven i fysiologi omhandler effekten av standard metode for måling av energibruk hos dyr (og mennesker) og er gjennomført i samarbeid med veiledere Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt og Erling Nordøy ved Avdeling for Arktisk biologi ved Universitetet i Tromsø.
Les mer »
(08.2007)
Høye funn av siloksaner i torsk fra indre Oslofjord og i polarmåke fra Bjørnøya har satt fokus på en stoffgruppe som tidligere ikke ble vurdert som en miljøgift.
Les mer »
(08.2007)
Cecilie Miljeteig avla 21. august 2007 sin mastergrad ved NTNU (Trondheim) på miljøgifter hos ismåke.
Les mer »
(05.2007)
Organiske miljøgifter lagres i fettvevet til dyr. De overføres fra byttedyr til rovdyr og derfor blir de høyeste nivåene av miljøgifter funnet hos arter på toppen av næringskjeden. COPOL-prosjektet skal undersøke om klimaendringene vil forsterke opptak og effekter av miljøgifter i polare marine økosystem. I det neste året kan du følge forskernes feltarbeid via en nettdagbok.
Les mer »
(04.2007)
Forskere fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø arbeider for tiden i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund i forbindelse med COPOL-prosjektet, som undersøker miljøgifter i polare marine økosystemer.
Les mer »
(04.2007)
En ny studie viser at døde og døende arktiske sjøfugl har svært høye nivåer av miljøgifter som PCB og bromerte flammehemmere. Observasjoner av døende polarmåker på Bjørnøya med tilsynelatende unormal adferd kan indikere at nivåene er så høye at fuglene kan ha dødd av direkte eller indirekte forgiftning.
Les mer »
(04.2007)
Forskere ved Polarinstituttet har kartlagt bestanden av ismåke på Svalbard og i Russland, og kan dokumentere 3500 hekkende par. Dette er en tredel av hva bestanden ble anslått til å være i 1995.
Les mer »
(04.2007)
Janne E. Søreide har avholdt sin disputas på Norges Fiskerihøyskole, Universitetet i Tromsø, 30. mars, 2007. Janne har vært tilknyttet Norsk Polarinstitutt, med veiledning på både hovedfags og Dr. grads nivå, og har dessuten deltatt på forskerskolen i ARCTOS.
Les mer »
(02.2007)
En artikkel om miljøgifter i isbjørn og polarmåke der tre av Polarinstituttets forskere er medforfattere, er blant de mest siterte artikler i verden de siste to månedene.
Les mer »
(01.2007)
Tobias Tamelander har avholdt sin disputas på Norges Fiskerihøyskole, Universitetet i Tromsø, 19. januar 2007. Tobias Tamelander har vært tilknyttet forskerskolen i ARCTOS, hvor Norsk Polarinstitutt er en deltaker, og er en av de første studentene derfra som disputerer.
Les mer »
|
